Stikkordet er egenomsorg. Hvordan kan du ta vare på deg selv i en krevende hverdag med sosial distansering, hjemmekontor og mye alenetid?
Hvordan kjenner du at du lever, og "blir til"?
Jeg tror på...
...at vi er sosiale vesener, som blir til i møte med andre.
Jeg påvirker.
Og jeg påvirkes.
Når du og jeg møtes, vil jeg sanse og oppfatte deg, det du sier og gjør. Dine ord og handlinger påvirker meg. Kanskje kommer jeg i kontakt med en følelse som gjør noe med meg, eller kanskje er det mer hverdagslig, og det går på autopilot. Men uansett vil jeg sannsynligvis respondere på det du sier og gjør. Jeg svarer an. Hva og hvordan jeg responderer avhenger av situasjonen og hva jeg opplever er tilgjengelig, og nødvendig, for både meg, deg og situasjonen.
På denne måten blir vi til - sammen.
Jeg opplever at jeg bruker ulike sider av meg, og spiller på ulike egenskaper, avhenging av situasjon, og hvem jeg er sammen med. Ulike situasjoner og ulike mennesker påvirker meg forskjellig, og jeg er aldri helt den samme fra gang til gang. Jeg erfarer og utvikler meg.
Det er gjennom samhandling med andre mennesker vi blant annet blir sett, og søker bekreftelse. Disse hører med til livets dypeste behov, og gjør at vi kjenner oss verdifulle. Og når vi kjenner oss sett og anerkjent dannes det en trygghet, og vi kan åpne opp, by på oss selv og finne mening.
Samvær og kontakt med andre mennesker blir en "dans"
- hvor vi i eksisterer i en sosial kontekst. Andre anerkjenner oss, og vi anerkjenner dem. Vi ser og blir sett.
Så hva skjer når vi ikke blir sett og bekreftet?
Vi kan kjenne oss ensomme, føle oss oversett, avvist, unyttige eller betydningsløse. Og disse følelsene virker negativt inn på selvfølelsen, troen på at vi kan og hva vi er verdt. At vi føler det på denne måten betyr ikke at andre ser oss som unyttige, uinteressante eller ønsker å avvise oss, men vi blir utrygge og lukker oss inne. Ønsker ikke å være til bry.
Det er mange som forteller at de føler seg ensomme, isolerte og mer nedstemt som følge av de strenge tiltakene under pandemien. Kanskje har du hjemmekontor, kanskje er du permittert, eller kanskje har du mistet jobben? Kanskje har du flere bekymringer på en gang? Én ting er helt sikkert, og det er at vi alle kjenner på en endret hverdag. Vi er mer isolerte, og noen av oss er mer ensomme enn andre. Det kan fort bli en ond sirkel...
Og nå når det har gått snart ett år, kan vi kalle det unntakssituasjon? Eller er dette mer "den nye normalen"? Det er ikke godt å si, men det jeg er overbevist om, er at vi alle trenger noen å prate med, en følelse av tilhørighet og vite at vi betyr noe for noen.
Så hvordan kan du ivareta deg selv?
Jeg kjenner ikke din situasjon, og det er alltid mye lettere å gi råd til andre enn å være i situasjonen selv. Så med all respekt for den situasjonen du er i, kommer det her noen tips om hvordan du kanskje kan utforske dine muligheter til å ta kontakt, bli sett og anerkjent.
Ring en venn og fortell at du bryr deg
Heldigvis er det mange som har en venn eller to.
Og ofte er det slik at vi helst ikke vil være til bry, så vi ringer ikke vennene våre og ber om hjelp eller forteller dem hvordan vi egentlig har det... Og kanskje tenker din venn akkurat det samme?
Hva om du ringer din venn og forteller at du bryr deg?
Da strekker du ut en hånd, byr opp til dans, byr på deg selv. Samtidig kan det være at du gjennom å vise at du bryr deg kan kjenne at du utgjør en forskjell, at du betyr noe for andre.
Bruk nettverket ditt - gjør det på "gamlemåten"
Er det noen du kjenner det er mulig å ringe, bare for en "social call"?
Noen det er lenge siden du har snakket med?
Mitt inntrykk er at vi i mye mindre grad enn før går spontant på besøk til hverandre, og ikke ringer vi spontant til hverandre heller lenger... Det meste går på snap, tekstmeldinger eller annet.... Kanskje ser vi bare oppdateringer på facebook?
Jeg satte meg som nyttårsforsett i 2021 at i år skulle jeg ringe venner og kjente mer. Jeg fikk en tanke om at kanskje folk ikke hadde tid til å snakke med meg, eller at jeg ville plage folk med at jeg ringte... men så langt er det kun positiv respons å høste på initiativet :-) Ville du bli fornærmet eller irritert hvis noen ringte bare for å si hei og si at de tenkte på deg?
Ut
Hvis det først er slik at du vegrer deg for å gå ut, så er min erfaring at det bare vil bli verre av å ikke gå ut. Kan du sette deg som mål at du kommer deg utenfor døren din minst én gang om dagen? Kan du smile til noen på gata, si "hei" til vedkommende i kassa på butikken, eller si noe hyggelig til noen du ikke kjenner? Utforsk hva som er tilgjengelig for deg. Min erfaring er at smil avler smil, og at folk setter pris på et "hei", selv om de også kan bli litt forvirret.
Sosial omgang er lov
Selv om det er Korona, er det heldigvis ikke portforbud i Norge.
Og ja - vi skal redusere sosial kontakt, men vi trenger ikke å isolere oss.
Jeg tenker det er helt avgjørende at vi har én eller to Koronavenner.
Inviter noen med på tur, eller til å komme over på en kaffe eller te.
Dette kan lett gjennomføres med gode smittevernshensyn.
Hvis alt er mørkt
Hvis du ikke greier å komme deg ut døren og vegrer deg for kontakt med andre mennesker, eller du er så nedstemt at du ikke ser noen lysglimt noe sted, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en terapeut, eller fastlegen din.
Det gjør vondt å sitte alene, og det hjelper å prate med noen!
Ta vare på deg selv & lykke til!
Her finner du noen hjelpetelefoner:
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Et døgnåpent telefontilbud. De har også skrivetjenesten sidetmedord.no og chat som er åpen fra kl. 08.00 - 23.00. www.hjelpetelefonen.no
Kirkens SOS: 22 40 00 40
En døgnåpen krisetjeneste også på helligdager. En anonym og uforpliktende samtale på krisetelefonen, eller kontakt via chat på nettsidene: