Stikkordet er egenomsorg. Hvordan kan du ta vare på deg selv i en krevende hverdag med sosial distansering, hjemmekontor og mye alenetid?
Med Korona ble hverdagen for de fleste av oss snudd opp ned. Mange jeg snakker med har ikke vært fysisk på jobben på snart ett år, mens andre har vært litt frem og tilbake. Noen har vært permittert, andre har mistet jobben. Noen føler seg isolert. For noen er det utrygt økonomisk.
Så hva gjør vi når vi kastes inn i en ny og ukjent situasjon, som kjennes truende, ukjent og utrygg? Sannsynlilgheten for at dette trigger stressresponsen er stor, og nervesystemene våre responderer med å aktivere til kamp eller flukt - eller at vi ikke vet hva vi skal gjøre og dermed "fryser". Som oftest slår overlevelsesinstinktet inn, og vi søker å finne løsning og mening. Forsøker å fikse det som ikke er bra - vi mobiliserer til handling for å ivareta oss selv.
Men hva når vi ikke finner noen løsning, eller det vi forsøker ikke hjelper, eller at det er for vondt - for vanskelig, eller at vi ikke vet hva vi kan gjøre? Da kan det hende at spørsmålet blir gnagende og tar stor plass - hva er egentlig meningen, hva er hensikten, eller hva er det jeg holder på med?...
Finnes det en "høyere mening"?
Gestaltterapien er fundamentert blant annet på eksistensialismens fem prinsipper, om hvordan vi mennesker er i verden:
1) Ensomhet - vi fødes inn i verden alene
2) Frihet - Vi har frihet, og dermed også ansvar, for våre liv og handlinger
3) Imperfeksjonisme - Ingenting er perfekt
4) Meningsløshet - Livet i seg selv har ingen mening, ut over det vi gir det
5) Endelighet - Alt har en slutt
I en artikkel skriver Forskning.no at meningen med livet ikke kan
finnes i naturvitenskapen - "Biologisk evolusjon bare skjer. Den har ingen mening eller retning. Det eneste den gjør, er å videreføre livet: Det livet som er best til å overleve i verden, overlever".
De skriver videre at det eksisterer en kulturell evolusjon ved siden av biologien - at det for eksempel er kultur når fugler lærer ungene å finne mat. Det er kultur når aper lærer barna sine å bruke redskaper. Og det er kultur når vi mennesker lærer av våre forfedres erfaringer og tanker – om det så er å bygge hus eller oppdra barn, og at meningen således må finnes i kulturen.
Hvordan velger vi å leve våre liv? Hvilke "kort får vi utdelt"? Hvem er vi som personer og mennesker, hva er vi opptatt av, hva betyr noe for deg, meg - oss?
Verdier
Vi styrer alle (bevisst eller ubevisst) etter våre indre verdier - vårt indre kompass - som forteller oss hva som er bra og ikke, og hva som kjennes rett og galt. Vi vokser opp med normer og regler i vår kultur, samfunnet, på skolen, hjemme - og alle disse er med på å forme oss.
For noen er det tydelig hva som gir mening, og dermed blir kanskje handlingene og valgene enkle. Og det er når valgene og handlingene harmonerer med våre verdier, at det kjennes riktig. For andre er det kanskje mindre tydelig hva som er viktig og hva som gir mening. Kanskje er vi ikke bevisst eller oppmerksom på våre verdier, hva som er viktig for oss. Kanskje er vi forvirret, fordi det vi trodde på ikke fungerer, eller vi opplever at andre behandler oss på en måte som ikke støtter vår egen opplevelse av egenverd.
Friheten gir oss valget - og dermed også bekymring...
Lidelse
I buddhismen kjennetegnes livet av at alt er lidelse, alt er forgjengelig, og at alt er uten evigvarende egeneksistens. Ikke så alt for langt unna eksistensialisemns fem prinsipper egentlig. Livet fremstår her mer som halvtomt enn halvfullt, men Buddhas lære må sees som en analytisk beskrivelse av eksistensens kjensgjerninger - nemlig at ubehag, utilfredshet og lidelse er universelt, noe alle opplever.
Ifølge buddhismen kommer opplevelsen av ubehag av uvitenhet. At vi mennesker ikke forstår, eller glemmer, at livet er forgjengelig, og dermed opplever man ubehag når noe man er glad i blir borte. Men at ting forandrer seg er naturlig og uunngåelig.
Første steg på veien til å unnslippe lidelse er dermed å anerkjenne virkelighetens grunnleggende trekk - å akseptere at alt forandres.
Så er det tørsten etter å føle seg vel, oppleve "lykke" og ha det bra som da fører til all lidelse?
Hva er lidelse for deg?
Hvordan møter du lidelse?
Er det lidelse å streve etter materielle goder, og opplevelser? Og hvor går grensen mellom det vi trenger, og når det er nok?
Hvordan kan vi, som enkle "jordiske" mennesker leve og finne mening?
Sortere - og gjøre så godt vi kan...
En annen av grunntanken innenfor gestaltteorien er at vi gjør så godt vi kan i envher situasjon, med de forutsetninger vi har. Så hvordan kan du møte det vanskelige?
Det kan være en god begynnelse å erkjenne for deg selv at det faktisk er akkurat sånn det er.
Kan du sette ord på det, og forsøke å kjenne etter? Bli oppmerksom på hvordan du kjenner det i kroppen. Kan du være oppmerksomt tilstede i følelsen, romme den - uten å tenke at du nødvendigvis skal finne løsningen, men mer for å utforske den som et fenomen.
IKIGAI
Japanerne har et begrep - IKIGAI. Ordet er satt sammen av "IKI" (to live) og "GAI" (reason). Ordet refererer til det å ha en retning eller et mål i livet, det som gjør ens liv verdt å leve. IKIGAI er resultatet av det du elsker (passion/mission), det det er god til (passion/profession), det du føler det kallet til (mission/vocation), og det du kan ta betalt for (vocation/profession).
Jeg liker tilnærmingen til IKIGAI
- den gir meg noen knagger jeg kan bruke for å sortere litt og kjenne etter, bli mer bevisst.
- Hva gjør meg glad, og hva gleder jeg meg til
- Hva liker jeg, og kanskje like viktig - hva liker jeg ikke
- Hva er jeg god til
- Har jeg en indre driver?
- Når føler jeg meg til nytte
- Hva gir meg energi
- Hvem er jeg glad i, hvem betyr jeg noe for
- Hvem er glad i meg
Hva blir du oppmerksom på når du utforsker disse?
Lykke
Mange mener at meningen med livet er å finne lykken, og å være lykkelig. Lykke fremstår som en åpenbar mening med livet, men kan man bare være lykkelig hele tiden? Jeg tror på livets flere sider, og at vi trenger å kjenne på manfoldet for å kunne verdsette det gode.
Det som gir mening og oppleves som lykke er forskjellig for oss alle. Noen kjenner på lykke ved å tjene masse penger, andre er lykkelige når de kan være sammen med barna sine, mens andre igjen kjenner på lykke ved å gå i fjellet, reise eller å yte godt på jobb. Er det én ting som gjør deg lykkelig eller gir mening, eller er det sammensatt?
Lyskasterøvelsen - en øvelse for å vekke glede
Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver dag. Noe hyggelig som har skjedd, noen du har møtt - eller noe annet som gjør deg takknemlig. Noe du er glad for, eller setter pris på. Gjør det til en vane på linje med morgenkaffe og tannpuss.
«Lyskasterøvelsen» bidrar til daglig emosjonelt vedlikehold. Den hjelper deg til å legge merke til det positive og til å holde fast ved de små solskinnsøyeblikkene, som lett kan forsvinne i mylderet av dagligdagse aktiviteter, hverdagsmismot og -irritasjoner.
Den gjør deg mer bevisst på hva som gir glede i hverdagen. Det er så lett å glemme de små og store hverdagsgledene – en hyggelig prat på bussen, noe du har lært, eller noe annet som løftet deg.
Det beste er om du har en notatbok, og skriver ned tingene underveis, eller skriv ned på sengekanten. Da kan du bla tilbake og glede deg over øyeblikkene igjen og igjen. Selve skrivingen kan også ha god effekt i seg selv. En lang rekke studier viser at det å skrive om følelsesmessige opplevelser kan bedre helsen og fremme glede og livskvalitet. Det øker bevisstheten.
Men nettopp fordi livet og det som gir livet mening ikke er forutbestemt, er det mulig for hver en av oss å finne noe eller noen som gjør det mulig å bruke det fantastiske potensialet som ligger i det å være et menneske. Vi er privilegerte, når vi ikke dikteres eller lever under tvang, men er frie, tenkende, følende og selvstendige individer.
Livet er - på godt og vondt.
En av livets gleder - jeg skal ingen steder....
Ta vare på deg selv & lykke til!
Comentários