Samvittighet - venn eller fiende?

"Uff, nå er det alt for lenge siden jeg har ringt mamma", "Nei, det ble for mye skjerm på barna, og alt for kort tur med hunden i dag", "huff, jeg burde trene mer" eller "Jeg tenker ikke nok på andre"...


Nesten alle mine klienter gir uttrykk for at de sliter med dårlig samvittighet. Jeg blir oppmerksom på at jeg kjenner meg igjen, at det blir litt "trangt" å puste.

Så blir jeg nysgjerrig. Hva er samvittighet, og hvor kommer det fra? Hva er det som gjør at vi, du, jeg får dårlig samvitighet? Og hva gjør den med oss? Er det en slags konto hvor jeg sparer opp - som på et vis å gjøre godt for det jeg ikke har gjort? En måte å lide på slik at "ugjerningen" minsker sin kraft? Eller det en mekanisme for å huske?


Samvittighet er bra når den har utspring i våre verdier og det vi står for. Den blir en del av vårt indre kompass, styrer oss - våre valg og handlinger. Vi er i kontinuerlig samspill og påvirkning med samfunnet rundt oss, og gjennom verdier og normer i våre omgivelser lærer vi også hva som forventes av oss - og hva vi forventer av andre. Det blir lettere å samhandle når vi har noen felles grunnprinsipper, samtidig legger det føringer for vår adferd, som vi sjelden sjekker ut.


Jeg undrer - når samvittigheten blir kvelende og gnagende, hva handler det om da? Ringer du din mor for å bli kvitt den dårlige samvittigheten, eller fordi du har lyst? Og er det noen forskjell? Og hva gjør all denne dårlige samvittigheten med selvfølelsen?


For meg er dårlig samvittighet forbundet med noe jeg føler jeg må, bør eller skal. Noe jeg ikke har gjort, at jeg har ikke har prioritert riktig. Noe som ikke er bra nok eller som mangler hos meg. Det blir et introjekt. En opplevd forventning som jeg ikke møter. Jeg blir oppmerksom på "ikke bra nok", "strekker ikke til", "feil"... Og når samvittigheten blir dårlig nok kan jeg også kjenne på skam. Livet går på autopilot og jeg greier ikke å aktivt koble meg på. Hodet spinner. Jeg kjenner ikke etter. Jeg har dårlig tid og to-do listen hoper seg opp. Stress og dårlig samvittighet spiser seg innpå...


Tenk på noe du har dårlig samvittighet for. Hva blir du oppmerksom på? Føles kroppen lett eller tung, blir du glad eller trist, hvordan er pusten, får du lyst til å gjøre det du har dårlig samvittighet for, eller kjenner du på motstand? For hvem har du lyst å gjøre det? Hva er viktig for deg?


Advent og Jul er ladet med mange forventninger, og jeg har lyst til å invitere deg til å utforske dine forventninger - til deg selv og andre.


Invitasjon

Start dagen med 3-5 minutter for deg selv.

Tenn et lys og finnen behagelig stilling. Sett på en timer, så slipper du å tenke på tiden.


Øynene kan være lukket, eller du kan fokusere på et punkt. Dette hjelper ofte med å stilne tankene. Gi deg selv tid til å kjenne etter. Pust.


Vær vennlig og oppmerksomt tilstede mens du puster. Hva blir du oppmerksom på?


Kjenner du ro eller uro? Hva sanser du? Hva kjenner du i kroppen? Hvordan møter du deg selv i disse minuttene? Hvordan snakker du til deg selv? Hvor er oppmerksomheten din? Hvordan har du det?


Enkelt? Nei. Men det blir lettere med tiden <3


Lykke til!


PS - helt uten forventning ;-)

27 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle